1 741 NOU-ar indeksert og søkbare med KI

Innsikt i offentlege utredningar

Finn svar, få KI-genererte podkastsamandrag og chat direkte med norske offentlege utredningar (NOU).

Mest søkt & Populære tema💡 Anbefalt

NYHEIT: Nyleg innlemma NOUPublisert 1979Utvalsleiar: Tormod Marstein

NOU 1979: 53 - Skolehelsetjenesten

Utvalsleiar: Tormod Marstein

Denne utredninga gjev ei historisk og funksjonell oversikt over skolehelsetenesta og peikar på eit system i endring med både styrkar og alvorlege manglar. Bakgrunnen er behovet for å modernisere tenesta, betre samordning med helsestasjonar og andre masseundersøkingar, og å utnytte ressursane betre for å betre barns helse. Rapporten skildrar ei ujamn utvikling over tid: gode faglege initiativ i byane, men langsam og variabel utbygging ute i kommunane. Helsesjukepleiarane er framståande som ryggrada i tenesta, medan legeinnsatsen ofte er knapp og organiseringa brokete. Tenesta har faste rutinar for høgde/vekt, vaksinar, høyrsel- og synsprøvar og urinprøvar, men lokale praksisar varierer og fleire administrative hjelpemiddel (som spørjeskjema og helsekort) er utdaterte. Fysioterapeutar og pedagogisk-psykologisk rådgjeving er i aukande grad tilknytte skolen, utan at det føreligg ei heilskapleg nasjonal styring eller finansiering. Utfordringane som vert framheva, er knapp legekapasitet, ujamn finansiering, manglande opprusting av skolesektoren samanlikna med helsestasjonar, og behov for betre opplæring, personelloversikt og samordna rutinar for forebygging og oppfølging.

Les utgreiinga

Dagens NOU · 25. september 2026Publisert 1976Utvalsleiar: Bjørn I. Walmann

NOU 1976: 16 - Yrkesbetingede helseskader og folketrygden

Utgreiinga tek for seg korleis folketrygden handsamar skade og sjukdom som knyter seg til arbeid, og vurderer om reglar, omfang og finansiering bør endrast. Bakgrunnen er aukande medisinsk innsikt i arbeidsmiljøets betydning for helse, meldte manglar i dekningsomfanget og praktiske problem med å krevje kvalifisert årsakssamanheng for trygderettar. Utvalet drøftar to hovudspor: endringar i selve stønadsprogrammet (nivå, karens, øvre inntektsgrenser) og endringar av yrkesskadebegrepet (utvidingar/avgrensingar, sjukdomslister, beviskrav). Det blir òg peika på særstillinga til grupper utan vanleg arbeidstakarposisjon, administrative og økonomiske konsekvensar av forslag, samt vurdering av alternative finansieringsmodellar (t.d. risikograderte avgifter eller delar finansiert direkte av arbeidsgivar). Internasjonale løysingar og ILO-konvensjonar blir tekne med i grunnlaget. Hovudkonklusjonen er at det ligg til rette for ei gjennomgåing som kan både snevre inn og utvide ytingane i ulike delar for å oppnå større likebehandling mellom trygda uavhengig av årsak, betre rettstryggleik og meir målretta førebygging, samstundes som ein må vekta kostnader, administrativ byrde og arbeidsgjevaransvar.

💡Visste du at NOU 1976: 16 konkluderte med at ei revisjon av yrkesskadetrygda kunne både snevre inn og utvide ytingane for å oppnå større likebehandling mellom trygda, uavhengig av skadeårsak?

Les utgreiinga